Rebellenes tid

Kvinner tar mindre risiko enn menn, det får vi igjen bekreftet i en ny rapport. Vi vet fra før at det er få kvinnelige toppledere i næringslivet og i styrene. Kvinners eierandel på børsen er 21% og bare tre av ti som etablerer egne selskaper er kvinner. Dette er synd, for vi trenger mange flere kvinner på toppen og uredde jenter i arbeidslivet.

Jenter blir ofte oppdratt til å være forsiktige. Selv var jeg heldig. Mannlige sjefer kastet meg grytidlig ut i krigen, bokstavelig talt, da jeg var ung journalist og uprøvet redaktør. Ingenting har lært meg mer om ledelse enn å få store utfordringer, møte mennesker som kjemper for livet, og å selv oppleve smerte og krevende kriser. Det har gjort meg mindre redd for å falle. Det verste er nemlig ikke å gjøre feil, men å aldri prøve eller ta sjanser i livet.

Om å holde løfter og ta ansvar

Mine mannlige sjefer i Aftenposten og NRK var av den gode, gamle redaktørsorten. Dette var barske karer med høy sigarføring, men de var også kreative og de løftet frem unge jenter. Som den første kvinnelige lederen av politisk avdeling i Aftenposten og senere NRKs første kvinnelige politiske redaktør fikk jeg stor frihet og mye ansvar. Det var et herlig privilegium og det formet mitt syn på lederskap. Du må holde det du lover, gjøre det du sier og levere resultater. Så når du tar på deg en lederrolle, følger ansvaret med. Det er ikke alltid så bekvemt - og sjelden glamorøst.

Jeg tenker litt nostalgisk tilbake på denne tiden nå, fordi de siste skandalene i norsk politikk viser hvor galt det kan gå når ledere mister vurderingsevnen og perspektivet på sin egen rolle. Alle habilitetssakene, fra Anniken Huitfeldt til Erna Solberg, ble ikke bare smertelige og personlige dramaer for dem selv, partiene og regjeringen. Når tilliten og troverdigheten til demokratiske institusjoner brytes ned, rammes vi alle. Det kan vi ikke ta lett på.

Både som redaktør og næringslivsleder har jeg fulgt toppledere nært gjennom 25 år – og i lange perioder vært tett på statsministre, statsråder og partiledere som fulgte i kjølvannet av Gro Harlem Brundtland. Det har ofte stormet nådeløst rundt dem og det er naturlig, fordi politikere velges av folket, mens toppledere i selskapene ansettes og får tilliten tildelt av styret og eiere. Men selv om det er mange forskjeller mellom politikk og privat næringsliv, mener jeg prinsippet er det samme: Ledelse er personlig. Ledere står og faller med tilliten, enten den kommer fra partiet, folket eller aksjonærene. Du kan få god veiledning av antikorrupsjons-lovgivning, regelverk og ærlige rådgivere. Men integritet i krevende situasjoner kan ikke delegeres bort. Du må tenke selv.

Når elitene drar fra

I politikken bygger vi på demokratiet og idealet om likhet for loven. Vi reagerer når elitene drar fra. I næringslivet er det også stadig større krav om åpenhet i forretningen, bærekraftig business og involvering av berørte internt og i samfunnet.

«Vennskapskorrupsjon», bedrag og maktspill blir lettere avslørt.  Integritet, inkludering og involvering er ikke bare nøkkelord å smykke seg med, men nøkler til suksess og resultater. Vi er ved et veiskille.

Vi er inne i en radikal brytningstid, med enorme samfunnsmessige utfordringer, klima-og miljøkrise, krig i Europa, politisk uro og store sosiale forskjeller. Den eksponensielle kraften i AI endrer også på mye av det vi visste før.  Den nye industrielle revolusjonen drives av kunstig intelligens. Men husk at AI er intelligens uten følelser. Alle endringene rundt oss er derfor rop om modig lederskap. Jeg tror – og håper - verdidrevet ledelse blir viktigere i fremtiden. Vi trenger å dyrke den menneskelige intelligens.

Lytt til din indre stemme

Som personlig rådgiver for ledere møter jeg mange som er redde for alt det nye. De blir stresset av sin egen angst og drives fra skanse til skanse. Det er ikke noe rart, men vi må prøve å fri oss fra frykten. En god veiviser er å lytte mer til din indre stemme. Hva kjennes riktig å gjøre nå? Med et robust indre kompass vil du også lettere våge å ta risiko, du vil gjøre færre feilvurderinger og oppnå større respekt.

Det kan være vanskelig å være presis i en tid der vi utsettes for så mange kryssende interesser, ekstremt høyt tempo og mye stress. Men skal vi lykkes i fremtiden, må vi rett og slett lære oss å manøvrere i et grenseløst landskap mellom den fysiske, digitale og biologiske verden. Vi må investere i innsikt og refleksjon.

Ledelse er lange løp, i motsetning til den ekstreme hastigheten vi ellers opplever i mediene og i hverdagen. Jeg tror det er klokt å høre mer på folk som har erfaring, som har stått i noen kriser og ikke la seg forføre av raske gevinster- eller av influensere som driver «quick fix» på Instagram. Influensere selger jo først og fremst seg selv. Det kan være lukrativt. Men det kan også være farlig å bli blendet av sitt eget speilbilde.

Møt robuste rebeller

På gode dager tenker jeg at ledere med substans kommer til å overleve øyeblikkets tyranni. Som programskaper for Debattene om Norges fremtid, møter jeg mange unge, lovende entreprenører og usedvanlig kunnskapsrike studenter rundt om i landet. Jeg ser en ny generasjon talenter på vei inn i næringslivet. Veldig mange av dem er jenter og heldigvis også stadig flere representerer minoriteter i Norge. De har sterke meninger og nøler ikke et sekund med å si fra. De er litt rebeller, men også robuste. De tør å tenke selv. Kanskje blir dette de nye rebellenes tid.